Ytelsen til gradientbasert parallellisering og erfaringsbasert parallellisering kan sammenlignes med hensyn til effektivitet, skalerbarhet og nøyaktighet. Her er noen hovedpunkter:
Gradient-basert parallellisering
1. Effektivitet: Gradientbasert parallellisering kan være svært effektiv når problemet er godt egnet for parallell prosessering. Dette er fordi gradientberegningen kan deles inn i mindre oppgaver som kan utføres parallelt, og utnytte beregningskraften til flere CPU-kjerner eller GPUer[1][4].
2. Skalerbarhet: Gradientbasert parallellisering kan skaleres godt med antall inngangsvariabler, noe som gjør den egnet for problemer i stor skala. Det kan imidlertid kreve mer minne for å lagre mellomresultater og gradienter, noe som kan være en begrensning for svært store problemer[4].
3. Nøyaktighet: Gradientbasert parallellisering kan gi høy nøyaktighet hvis gradientberegningen er nøyaktig. Det kan imidlertid være følsomt for valg av optimaliseringsalgoritme og hyperparametere, noe som kan påvirke konvergensen av optimaliseringsprosessen[1][4].
Erfaringsbasert parallellisering
1. Effektivitet: Erfaringsbasert parallellisering kan være effektivt når problemet innebærer å behandle store datamengder parallelt. Dette er fordi opplevelsesdataene kan deles opp i mindre biter som kan behandles uavhengig, og utnytter beregningskraften til flere CPU-kjerner eller GPUer[3].
2. Skalerbarhet: Erfaringsbasert parallellisering kan skaleres godt med antall miljøer eller agenter, noe som gjør den egnet for storskala forsterkende læringsproblemer. Det kan imidlertid kreve mer minne for å lagre opplevelsesdataene, noe som kan være en begrensning for svært store problemer[3].
3. Nøyaktighet: Erfaringsbasert parallellisering kan gi høy nøyaktighet dersom erfaringsdataene er representative for problemet. Det kan imidlertid være følsomt for valg av letestrategi og hyperparametre, noe som kan påvirke leting-utnyttelse-avveiningen[3].
Sammenligning
1. Parallellisering: Gradientbasert parallellisering er mer egnet for problemer som involverer komplekse beregninger, for eksempel nevrale nettverkstrening. Erfaringsbasert parallellisering er mer egnet for problemer som innebærer å behandle store datamengder parallelt, for eksempel forsterkende læring.
2. Minnebruk: Gradientbasert parallellisering krever vanligvis mer minne for å lagre mellomresultater og gradienter. Erfaringsbasert parallellisering krever vanligvis mer minne for å lagre opplevelsesdataene.
3. Nøyaktighet: Gradientbasert parallellisering kan gi høy nøyaktighet hvis gradientberegningen er nøyaktig. Erfaringsbasert parallellisering kan gi høy nøyaktighet dersom erfaringsdataene er representative for problemet.
Oppsummert avhenger valget mellom gradientbasert parallellisering og erfaringsbasert parallellisering av den spesifikke problemstillingen og kravene. Gradientbasert parallellisering er mer egnet for komplekse beregninger, mens erfaringsbasert parallellisering er mer egnet for å behandle store datamengder parallelt.
Sitater:[1] https://shashank-ojha.github.io/ParallelGradientDescent/
[2] https://www.researchgate.net/figure/Comparison-of-parallel-gradient-algorithms-We-compare-parallel-gradient-algorithms-for_fig4_286513299
[3] https://blog.salesforceairesearch.com/warpdrive-fast-rl-on-a-gpu/
[4] https://topfarm.pages.windenergy.dtu.dk/PyWake/notebooks/gradients_parallellization.html
[5] https://stackoverflow.com/questions/51725932/tensorflow-openai-gym-keras-rl-performance-issue-on-basic-reinforcement-learni