Hva er hovedkritikken til de nye skatteforskriftene

Kritikk av det nye skattereglementet

1. Ufullstendig dekning av skatter- Regelverket retter seg kun mot visse typer skatteunngåelsestransaksjoner, mens andre skatter som særavgifter, eiendoms-/gaveskatter og statlige/lokale skatter utelates.
– Dette etterlater hull der velstående enkeltpersoner og bedrifter fortsatt kan finne måter å minimere sin samlede skattebelastning.

2. Usikkerhet rundt atferdsreaksjoner– Det er uenighet blant økonomer om hvordan man skal måle den virkelige skattebelastningen, ettersom skattebetalere kan justere sin oppførsel for å redusere sitt ansvar.
– Å bruke faktiske skattebetalinger kan undervurdere byrden, mens statiske forutsetninger kan overdrive den, ettersom skattebetalere får fordeler fra frivillige endringer.

3. Tvilsomme forekomstantakelser– Regelverket gjør antakelser om den økonomiske innsiden av skatter, spesielt selskapsskatten, som enkelte økonomer er uenige i.
– Det er usikkerhet rundt hvordan skattebyrden til slutt fordeler seg.

4. Manglende hensyn til underskuddsfinansiering– Regelverket tar ikke hensyn til effektene av å finansiere eventuelle skattekutt, som kan få betydelige konsekvenser.

5. Smalt fokus på vertikal egenkapital- Regelverket fokuserer først og fremst på rettferdighet på tvers av inntektsgrupper (vertikal egenkapital), men tar mindre hensyn til andre viktige skattepolitiske mål som horisontal rettferdighet, forenkling og økonomisk effektivitet.

Samlet sett indikerer søkeresultatene at mens det nye regelverket tar sikte på å tette store skattehull, er det fortsatt betydelig kritikk og begrensninger for omfanget og tilnærmingen fra et økonomisk og skattepolitisk perspektiv.