Hvorfor er noen EU-land nølende med å støtte den globale minsteskatten

1. Bekymringer om skattesuverenitet- Mindre EU-land med lav skatt som Estland, Polen og Ungarn er motvillige til å implementere den globale minimumsskatten, da det vil redusere deres evne til å tilby gunstige skattesatser for å tiltrekke seg bedrifter.
– Disse landene ser på minimumsskatten som et brudd på deres skattesuverenitet og evne til å fastsette sin egen innenlandske skattepolitikk.

2. Kobling til digitale skattereformer– Noen av disse lavskatte-EU-landene, som Polen, insisterer på at EU skal prioritere digitale skattereformer (pilar 1) ved siden av den globale minsteskatten (pilar 2).
– De bruker vetoretten for å blokkere minsteskatteavtalen med mindre de digitale skattereformene går videre parallelt.

3. Enstemmig EU-godkjenning kreves– EUs skattelovgivning krever enstemmig støtte fra alle 27 medlemsland for å bli godkjent.
– Nølingen fra bare noen få mindre land som Ungarn har vært nok til å kaste en skiftenøkkel i EUs innsats for å implementere den globale minsteskatteavtalen.

4. Usikkerhet rundt inntektseffekter- Det er en viss usikkerhet rundt hvordan den globale minimumsskatten vil påvirke skatteinntektene for forskjellige land, spesielt mindre jurisdiksjoner med lav skatt.
– Denne usikkerheten gjør at enkelte land er motvillige til å forplikte seg fullt ut til avtalen uten mer klarhet.

Oppsummert indikerer søkeresultatene at bekymringer over skattesuverenitet, kobling av avtalen til andre skattereformer, kravet om enstemmig godkjenning i EU og usikkerhet rundt inntektsvirkninger er nøkkelfaktorene bak noen EU-land nøler med å støtte den globale minimum selskapsskatteavtale.